Tilbake

Løypebesrivelse UltraBirken 2019: av Aksel Selmer

UltraBirken jubilerer med en festkledd trasé
Starten går selvfølgelig ved Pellestova, og så skal raskt du få finne din fart og plass i feltet mens du tråkker på veien mot Ilsætra og så tar inn til høyre mot Nysætra.

Denne grusveien følger du til du plutselig brekker bratt opp til høyre i alpinanlegget og følger på langs fine stier opp og over Hafjelltoppen (1066 moh) og ned mot Pellestova igjen. Det går i god fart på Pellevegen, ned bakkene og høyre i kryss, og så skal du brått opp til venstre på sti mot Reinsfjellet (1066 moh). Stien over fjellet er en annen enn tidligere år, men hui og hei hvor fort det går nedover mot Indre Reina, det humper og dumper med kvikke svinger og store steiner; her kan du ikke blunke en eneste gang.

  Vel nede på grusen tar du høyre og banker avgårde i nærmere tre kilometer (sannsynligvis er du overmodig og holder alt for stor fart her), så skal du blinke i tide, titte i dødvinkelen og svinge ned på sti til venstre. Stien tar deg ned forbi Malmtjørnet og opp gjennom vollen på Hundersætra og til stor p-plass. Det er her du skal begynne den steinete oppstigningen mot Slåsæterfjellet (1064 moh) og følge på innover så det rister i kjakene. Du er bare noen kneiker (og de sykler du!) unna Neveltoppen (1092 moh), der du bruker tolv sekunder på å nyte utsikten. Syra du fikk på vei opp, blir metamorfosisk til yr og jublende glede når du skrangler deg fnisende ned stien til grusen (fy flate så gøy ass!), så svinger du til høyre, spiser mat og drikker godt på matstasjonen, du tar deg også tid til å bli kjent med de hyggelige servitørene.

Snart finner du stien inn til venstre som tar deg over til Skjerkertjerna. Brått venstre her og kjapt og ubesværet på sti over til Nysætra, opp ei kneik og videre på en ormete sti til grusen og vips er du ved Ytre Reina og svinger inn venstre for å bli stibåren til Indre Reina.

   Nå går stien travel og energisk gjennom lyngheia langs foten av Kriksfjell til stikryss. Her tar du et heftig magadrag og tar bakkene opp til toppen av Hitfjell (1084 moh) uten fotisett; men da sikler, stønner og peser du også som en forkjøla Fransk bulldog når du er oppe. Derfor folder du nå ut campingstolen, tar frem matpakka og termosen og unner deg noen minutter mens utsikten i retning Rondane absorberes. Utforkjøringen ned til Hita sæter er av den typen som bekrefter hva som er meningen med livet (i en sykkelguide jeg laget for lenge siden, skrev jeg hylende begeistret etter denne nedkjøringa: ”Finnes det en gud, heter han Gary Fisher”).

   Høyre ved Hita og på grus til krysset Lie/Hornsjøvegen, der er det mat å få, før du tar til venstre og så høyre inn mot Lienden. Nå bærer det til fjells, du kommer deg over Sjøsæterfjellet (1040 moh) og videre over Snauskallen (1030 moh) i ei artig og ryddig sløyfe, før du tar bakkene ned gjennom Sjøsætra og når andre bordsetting på matstasjonen i krysset du var i for litt siden akkurat i tide. 

  Venstre nå mens du tygger og svelger, inn på kjerrevei og så venstre igjen og inn på sti gjennom Koltjønnlia og så endelig siste venstre ned til Koltjønnet. På stien videre er du glad du er en veltrent og slepen tekniker, det er derfor du kommer deg greit til Hornsjø og kan trille ganske ubesværet på kjerreveien bort til Døblervegen, som du følger til stien som tar deg lekkert over den jævla steinen og Svartåsen til Snultra. Mat igjen her og videre på feiende flotte stier til Melsjøhøgda. Snart er du inne på en nyoppdaget og intrikat sti som tar deg over mot Elgåsen og en tre retters middag med vinmeny, musikk og underholdning, i alle fall noe å putte i magen.

   Nå er du inne på Birkebeinervegen og kan bli kjent med andre Birkebeinere og fortelle dem hvorfor sykkelen din er så mye mer møkkete enn deres. Men følg med; på Storåsen skal du brått inn høyre mot Store Lunken og på sti langs vannet før du vender forhjulet ned mot hyttegrendene, krysser Nordsetervegen og kommer deg etter hvert inn i det som om vinteren er skiløyper. Straks er du sammen med de andre birkebeinere igjen. Ikke prat deg bort nå heller, for etter litt helsebringende rulling langs asfalten på Sjøsætervegen skal du ned til venstre og forbi Myggbukta og Mesnasaga, der er det drikkestasjon (det er nå du er så sliten at du tror du ser både tappekraner og brett på brett med skummende drikke). Farta er uansett god; det går unna på grusen og snart har du krysset Vårsetervegen og kommet deg inn i Nedfartsløypa som slynger seg elegant i retning Nybu.

Du er i godt driv gjennom det hyggelige boligfeltet, bare noen humper og dumper unna Håkons Hall nå. Du er så sliten og så glad når du kommer i mål, du babler euforisk i vei og fy flate så gøy det har vært og de herlige nedkjøringene og elleville stiene, for ei løype ass, helt konge. Du kunne holdt på dagevis, sier du mens du tørker bort blandingen av gjørme og snør du har i ansiktet. I alle fall kommer du garantert tilbake neste år.

God tur, alle sammen,

hilsen Aksel Selmer

Kopier URL
Koblingen er kopiert til utklippstavlen
Del på facebook
Til toppen