Nyheter

Birken på felleski

Rossignol-Nordic_Autrans_Vanessa-Andrieux-9042

Felleski er nå et godt alternativ til konkurranser

Tekst:  Ingeborg Scheve Foto: Rossignol

Birken tok en prat med Petter Soleng Skinstad, som vant FredagsBirken på et par felleski tilbake i 2016 med tida to timer, 44 minutter og 13 sekunder, og var nesten et kvarter før neste løper i mål. Da brukte han et par turlangrennsski på middels prisnivå, altså verken de dyreste eller de billigste på markedet. 

– Det er klart at kvalitet og egenskaper henger sammen med prisen, men det er ikke sånn at du må ha det dyreste for å prestere. Jeg vant på et par turski til cirka 3000 kroner, så det viser at det går fint an å gå fort på ski med alminnelig utstyr, sier Skinstad.

Egenskaper og tilpasning er viktigere enn pris
Skinstad poengterer at det er langt viktigere at skiene passer løperens høyde og vekt, ferdighetsnivå og bruksområde, enn hva som står på prislappen.

– Før du kjøper felleski skal du ta en grundig vurdering og spørre deg sjøl om hva du er ute etter: hvor og hvordan du skal bruke skiene. Det vil langt på vei avgjøre hvilken type felleski du bør gå for. Og du er nødt til å være dønn ærlig om vekt, teknikk og ferdigheter når du skal kjøpe felleski, slik at du får ski som passer deg, sier Skinstad.

Dette er viktige faktorer uansett om det er skøyteski, tradisjonelle smørbare klassiskski eller felleski det gjelder, men for felleski blir dette enda viktigere.

– Løperens vekt og teknikk er det som avgjør hvor stive ski og hvilken type spenn du bør ha. Oppgir du for lav vekt og skryter på deg for god teknikk, vil du ofte ende opp med ski som er for stive, og som det derfor er vanskelig å trø skikkelig ned og få godt feste på. Det gir ikke noen god skiopplevelse og ødelegger skigleden og motivasjonen, sier Skinstad, og forklarer:

– Med vanlige ski kan du til en viss grad justere for stive ski med å forlenge smøresonen og/eller legge tjukkere på med smøring. Men på felleskien har du ikke denne muligheten. Fellen sitter der den gjør og er så tjukk som den er. Du kan riktignok justere noe med å flytte bindingen noen millimeter forover eller bakover, men det er mer begrenset enn på tradisjonelle klassiskski.

Dette har skjedd mye med felleskiene
Det er generelt to ting som har skjedd de siste åra.

Det ene er at da felleskiene kom, var det ski av typen på middels nivå og nedover. Altså først og fremst turski, som noen eksperimenterte med å bruke til enkelte typer konkurranser. Nå har du fått et mye større spekter av type ski som leveres med fell, inkludert toppmodeller til konkurransebruk. Dagens toppmodeller av felleski har egenskaper og konstruksjon som gjør at de ikke bare er gode å få feste på og gode å gå oppover med, slik de første felleskiene var, men de er blitt ski som er gode å stake på, som glir godt også i flatere terreng og nedover, og med svingegenskaper som er helt på linje med andre konkurranseski.

Det andre som har skjedd, er at du har fått en helt ny generasjon med flyttbare bindinger. Flyttbare bindinger har vært på markedet i over 10 år, men de siste årene har det kommet flyttbare bindinger du kan justere forover og bakover på skien uten å måtte ta av deg skiene. Rottefella MOVE var først ute med denne typen flyttbare bindinger, men etter hvert har det  kommet liknende modeller fra de andre produsentene.

Slike flyttbare bindinger leveres også til vanlige klassiskski, men de kommer spesielt til sin rett på felleski der festesonen er mer låst. På den måten gir den flyttbare bindingen et større bruksområde til felleskiene.

– Flytter du bindingen litt bakover, vil det kunne ha store utslag på gliden. Og tilsvarende om du flytter den framover. Da får du bedre feste. Når du ser at du har en lang utforkjøring, justerer du for bedre glid, der og da, sier Skinstad.

Dette skiller felleskiene på de ulike nivåene
Alle de store merkene har gode felleski både på toppnivå, til turrenn og trening, til søndagstur og til junior.

– Alle toppmodellene og skiene i sjiktet rett under disse er gode ski som absolutt kan vurderes i renn som Birken, og det er flere som har gått seg inn blant det topp 200 i Vasaloppet på slike ski. Den største forskjellen mellom skiene på de ulike nivåene, er spennet og konstruksjonen i skiene, sier Skinstad.

De dyreste skiene er tilpasset konkurranseløpere med god teknikk og som staker mye. De vil ha et livligere spenn, men krever også bedre teknikk.

– Skiene rett under toppmodellene vil ha de fleste av egenskapene til de dyreste felleskiene, en liknende konstruksjon og mye av de samme materialene, men et spenn som er litt snillere slik at de lettere også gir godt feste til løpere som mangler det lille ekstra på teknikken, sier Skinstad.

De ulike merkene
Madshus toppmodell på felleski er Redline Intelligrip® mens det i år er kommet to nye modeller i sjiktet rett under: Madshus Race Pro Intelligrip® og Madshus Endurance Intelligrip®. 

Hos Fischer er det Twin Skin Speedmax 3D som er toppmodellen, etterfulgt av Twin Skin Carbon IFP og Twin Skin Race IFP. 

Rossignol har X-ium R-Skin Premium IFP som sin toppmodell, etterfulgt av R-Skin IFP og Delta Comp R-Skin.

Atomics toppmodell er Redster C9 Skin-Tec, etterfulgt av  Redster C7 Skin-Tec, mens  Salomons toppmodell heter S/Race Skin.

Til junior leveres felleskiene Madshus Race Pro Intelligrip® Jr, Rossignol R-Skin IFP Jr, Fischer Twin Skin Race Jr, Atomic Redster C7 Jr og Salomon Race Skin Jr.


Felleski: Vedlikehold

Selv om felleskiene ikke trenger festesmøring, er de likevel ikke helt vedlikeholdsfrie.

Selve fellen på felleskiene holder i flere hundre kilometer, og kan skiftes om den blir skadet eller utslitt. Men for å få mest ut av skien, både i form av glid og feste, og for å forlenge levetiden på skien og fellen, er det noen triks, sier Roger Gråv, som er sjef for langrennsavdelingen på Sport1 Lillehammer.

 – Det er tre ting som gjelder: impregnering, rens og glider, sier han.

Impregnering
Sett inn fellene med en impregnering for å unngå at fellene iser og kladder, og for å gi generelt bedre glid. Felleski-impregnering likner flytende glider som har vært i handelen lenge, men de siste åra har det blitt utviklet egne produkter for felleskiene.

Impregnering til felleski kommer i flere utgaver, både som spray og i pakke som ferdig fuktede tørk. Velg det som er mest praktisk for deg.

Rensing
Er det mye rusk i sporet eller typisk klisterføre kan det være lurt å rense fellen etterpå.

– En må bare kikke på fellen etter turen og vurdere. Har du fargede feller er det lettere å se skitt, men på svarte feller vil du se at fellen har lagt seg, at den er flekkvis litt matt, eller ikke strutter så mye som den skal, sier Gråv.

Han understreker at det er viktig å bruke renseprodukter tilpasset felleski, og advarer mot vanlig skirens.

– Vanlig skirens inneholder mye løsemidler, så det kan gå utover fellelimet, sier Gråv.

Fellerens kommer både som spray og i pakke som ferdig fuktede tørk.

Glider
Felleski skal ikke smøres i festesonen, men som alle andre ski må også felleski glides jevnlig for å ha best mulig glid. Da er det viktig å passe litt ekstra på fellen, slik at den ikke blir skitnet til i prosessen.

– Husk å dekke til fellen mens du holder på med gliding, slik at du ikke drypper voks ned i fellen, eller får gliderspon og støv på den mens du sikler og børster. Du kan for eksempel bruke en dekketeip, som du får kjøpt i sportsbutikken, og legge over fellen. Da kan du sikle og børste som du vil uten å tenke på fellen, og så fjerner du bare teipen når du er ferdig, sier Gråv.

Kopier URL
Koblingen er kopiert til utklippstavlen
Del på facebook
Til toppen